Grovfôr til hest

Grovfôr er det viktigste fôrslaget til en hest. Med godt grovfôr kan du i mange tilfeller redusere eller kutte ut kraftfôret og bare supplere med mineraler og vitaminer. Dette er selvfølgelig avhengig av hva slags arbeid/trening som utføres med hesten og hvor godt hold hesten er i. Dersom hesten utnyttes maksimalt, bør analyser og fôrplaner følges nøye. Grovfôret skal til enhver tid være det viktigste fôrslaget. 

Vi produserer høy og høysilasje til hest. Vi tar fôrprøver av hvert enkelt parti som produseres. Dermed får du nøyaktig informasjon om innholdet i det grovfôret du gir din hest.

Analyser

H-klasser

Analyser av hestefôr blir klassifisert i fem klasser ut i fra energiinnhold. H1 har høyest energiinnhold og H5 har lavest. Det eksakte energiinnholdet oppgis i FEh (fôrenheter hest). I det senere har det blitt mere vanlig å oppgi energien i fôret i MJ (mega joule). Det gir en mere nøyaktig måleverdi på energien i fôret, men kan også være noe forvirrende da det finnes flere forskjellige enheter som oppgis i MJ. F.eks. MJ NE = netto energi eller MJ ME = metabolic energy (omsettelig energi). Spesielt om man benytter utenlandsk fôr bør man være obs på at det kan være oppgitt i en annen energienhet. Det er ikke alltid spesifiert hvilken enhet det er da det kan være en enhet som er standard i det aktuelle landet.

Vi analyserer alle våre forskjellige partier med høy og høysilasje. Stort sett ligger energiinnholdet i klasse H2 og H3. Det hender også at vi har partier med H1 og H4.

Sukker

Vi dyrker høyet vårt med mål om å oppnå lave sukkerverdier og høy kvalitet. Fordi vær og vekstforhold varierer fra år til år og fra skifte til skifte, analyserer vi alle partier før salg.

På den måten vet vi hva høyet inneholder – og du vet hva du kjøper.

Resultatet er et analysert grovfôr med dokumenterte verdier, som kan være et godt alternativ for hester og ponnier som trenger et grovfôr med lavt sukkerinnhold.

Sukker i høy – hva betyr det egentlig?

Sukker er gressets energi. Gjennom fotosyntesen tar planten opp karbondioksid (CO₂) fra lufta og omdanner dette til karbohydrater (sukker). Sammen med næringen gresset tar opp gjennom røttene brukes dette til vekst og utvikling.

Det finnes flere ulike sukkerarter, noe som kan gjøre analyserapporter litt forvirrende når man skal velge riktig fôr til hesten. Når vi vanligvis snakker om sukker i høy, mener vi som regel «enkle sukkerarter». På analyser kan dette stå oppført som enten «sukker» eller «enkelt sukker». Noen analyser oppgir også «totalsukker». Da er fruktaner ofte inkludert i verdien. Fruktaner kan også være oppført separat.

Hva er forskjellen på enkelt sukker og fruktaner?

Enkle sukkerarter er det vi gjerne forbinder med «vanlig sukker». Dette tas raskt opp i hestens tynntarm og kan gi en rask økning i blodsukkeret. Fruktaner er mer komplekse karbohydrater. De brytes ikke ned i tynntarmen, men passerer videre til tykktarmen hvor de fermenteres før energien kan utnyttes av hesten. Dette gir normalt en langsommere frigjøring av energi.

Sukker er i utgangspunktet ikke farlig. For gressetende dyr er sukker en naturlig energikilde som kan bidra med rask tilgjengelig energi. For enkelte hester og ponnier kan et høyt sukkerinntak likevel være utfordrende. Dette gjelder spesielt dyr som har problemer knyttet til blant annet forfangenhet, EMS eller PPID. Har hesten fått påvist slike utfordringer, er det viktig å være bevisst på fôringa. Noen hester trenger et mer kontrollert kosthold over tid, mens andre først og fremst trenger gradvis tilvenning til nytt fôr og begrenset tilgang på sukkerholdig eller energirikt beitegress. En analyserapport som viser innholdet i fôret hesten får vil være et nyttig hjelpemiddel.

Fiber er også et karbohydrat

Fiber finnes i flere ulike former – fra lett fordøyelige til mer tungt fordøyelige. Dette vises som NDF på analyserapporten. Når et høy har høyt energiinnhold, skyldes dette ofte at en stor del av fibrene er lett fordøyelige og kan utnyttes effektivt av dyret. Karbohydratene som finnes i form av sukkerarter utgjør altså bare en liten del av det totale energiinnholdet i høyet.

Etter hvert som gresset modnes, øker innholdet av strukturfiber og lignin. Dette gjør at fordøyeligheten gradvis reduseres, og en mindre andel av energien blir tilgjengelig for dyret.

Eldre og mer modent gress inneholder derfor vanligvis mer tungt fordøyelige fibre enn ungt gress.